Løiten Musikforenings historie
"Det var i Skuraannen Høsten 1862 at to Mand, De Herr Ole Skøien og Gulbrand Grindereng kom ruslende ud paa Aageren paa Storrustad hvor vi var beskjeftiget med at nedmeie Sæden paa "Storhauen" med den Tids noksaa primitive Redskab "Skjyuren". Deres Ærende var om min Broder Herman og jeg vilde være med at stifte en Hornmusikforening i eller for Bygden."
Slik begynner en av stifterne, Mathias Rustad senior, sin beretning om Løiten Musikforenings tilblivelse.
Initiativtakeren: Det var Ole Schøyen som tok initiativet til å stifte Løiten Musikforening.
Tubaist: Gudbrand Grindereng fikk som oppgave å traktere tubaen fordi han var "noe høyere enn de andre".
Basunist og dirigent gjennom 51 år: Mathias Rustad
Herman Rustad, Mathias' eldre bror og trofast medlem i 50 år.
Posthornist: Christen Vollestad var den eneste som hadde spilleerfaring fra før.
Althornist: Ole Sigstad var en av stifterne men som sluttet i 1864.
Rustadmusikken og vegen videre
Det var Ole Schøyen som tok initiativet til å stifte foreningen etter en tur til Kristiania. På hjemturen tok han toget fra Kristiania til Eidsvoll. Mens han ventet på at Skibladner skulle bringe ham videre til Hamar, opplevde han noe som gjorde et sterkt inntrykk. Det var et blåseorkester som spilte, og Schøyen hadde til og med fått snakket noen ord med instruktøren, en mann som het Herr Halvorsen. Schøyen ble så ivrig at han like godt med en gang spurte om ikke Halvorsen kunne være behjelpelig med å starte opp en musikkforening i Løten, noe han sa seg villig til.
Ole Schøyen fikk med seg Herman Rustad, Mathias Rustad, Gudbrand Grindereng, Christen Vollestad og Ole Sigstad, seks unge menn som knapt hadde noen erfaring i å blåse på horn fra før. De fikk kjøpt instrumenter, og Halvorsen lærte dem opp slik at de debuterte under gudstjenesten i Løten kirke første juledag 1862.
I starten var de altså seks blåsere; en ess kornett, en B-kornett, to horn, en tenorbasun og en tuba. I 1863 utvidet de med en B-kornett, og på høsten samme år ble de også to ess-kornetter.
"Tro mot bygden"
Ved stiftelsen av Løiten Musikforening i 1862 ble det besluttet at: Instrumenter og Noder ikke skulde være privat Eiendom, men tilhøre bygden. Dette vil kunde være en Spore til Musikkens fremtidige Bevarelse.
Dette har vært noe som har satt sine spor i Løiten Musikforening. I de tidlige årene ble foreningen flittig brukt i bygda, og det var en selvfølge at de stilte opp på ulike arrangementer og tilstelninger. På 1890-tallet var foreningen fast engasjert når Løiten Skiløperforening hadde "distriksmesterskap" i Rokoberget. Selv om været var kaldt og "kuslig" klarte musikantene seg bra. Med hesteskyss fra Kilde, noen velter her og der og litt "frostveske", var visst stemningen upåklagelig da de kom fram. Slike historier finnes det mange av, og utallige er de skirenn i bygda som har hatt besøk av Løiten Musikforening. Løiten Musikforening spilte også ofte i Løten kirke, da som nå. Som nevnt var det her de hadde sin debut i julen 1862.
"Nu gikk det Slag i Slag"
Siden Løiten Musikforening var av de første av sitt slag i distriktet, ble korpset raskt etterspurt for å bidra ved forskjellige arrangementer. Det første oppdraget "utabygds" vi vet om, var under Grundset Marked i mars 1864. Den gang hadde de en konsert på Gråberg sammen med nystartede Hamar Musikkorps. Dette var første gang dirigent Lindtner spilte solo på "kvinnans Lof" (kvinnens lov), eller "Kvinnans Loff" som den het blant gutta. Dette skulle bli en melodi som folk forbandt med Løiten Musikforening. Korpset har hatt den på repertoaret siden den gang - og har den fortsatt.
17. mai 1864 underholdt korpset under feiringen på Hamar. Dette året var det 50 år siden unionsoppløsningen med Danmark og musikkforeningen stilte med egen fane fra kommunen og fanebærer: Ole Karud, en Mand på ca. 130 Kg.
I juli 1889 var foreningen sammen med Løiten Arbeiderlagforening invitert til et stort folkemøte på Gjøvik, hvor blant annet Bjørstjerne Bjørnson talte. Her underholdt korpset på frem- og tilbaketuren på Skibladners dekk.
Løiten Musikforening spilte ved flere politiske arrangementer, men korpset var bevisst på å være nøytralt. De var flittig brukt ved skirenn, men de ble også raskt etterspurt utenfor Løtens grenser. Korpset har besørget musikken på flere landsrenn, og under NM på ski i 1920 i Elverum var det Løiten Musikforening som sto for fanfarene. Det hører også med til historien at Løiten Musikforening fikk egen tribune på skiarenaen.
Turer for det sosiale samværet sin skyld var (og er fortsatt) en viktig del av aktivitetene i musikkforeningen. De reiste alle medlemmene med sine respektive fruer - og instrumenter. De var på Bækken ved Rokosjøen, på Kolboden, Vangseter, Narsetra og Savalsetra, for å nevne noen steder de besøkte.
Den største turen hadde de i 1938 da de var med Søndre Hedemarkens krets av Norges Bondelag på landssmøte i Oslo. Turen inneholdt både festtog og sightseeing i hovedstaden og gjorde som Olaf Schøyen skriver: et megtig intryk paa os alle slig at vi kommer til å mindes det saa lenge vi lever.
Medlemmene i musikkforeningen fikk oppleve mye gjennom de forskjellige oppdragene de hadde. De underholdt på travstevnet på i 1921 og på bondelagsstevnet i 1930. De besørget dansemusikken på festen under sangstevnet på Hamar i 1916, og like etterpå kjøpte også musikkforeningen seg en kontrabass - til kroner 25.
Korpset ble utvidet sakte men sikkert, og ved jubileet i 1887 var de åtte mann, i 1912 11 mann, i 1932 14 mann, i 1952 16 mann og endelig i 1962 23 mann.
Øvingslokalene har variert opp igjennnom årene, men fra oppstarten i 1862 og fram til høsten 1863 ble øvelsene holdt rundt om hos medlemmene. Deretter foregikk øvelsene stort sett på salen i den gamle bygningen på Skøien. Her foregikk øvelsene fram til 1918. Deretter ble den gamle Steensbygningen på gården nedre Hommerstad tatt i bruk som øvingsrom, men på 30-tallet ble bygningen svært trekkfull og det ble bestemt at den skulle rives. En kort periode leide korpset rom hos Ole Dyreng på gamle Kilde. I 1935 ble Bøndernes Hus tatt i bruk fram til nedleggelsen på slutten av 60-tallet.
Mot nedleggelse
Jubileumsåret 1962 var et av de mest aktive årene i Løiten Musikforenings historie, og den musikalske kvaliteten var på topp. Den positive stemningen holdt seg året etter jubilèet også, men allerede da begynte medlemstallet å gå nedover. Mange av medlemmene som begynte i korpset jubileumsåret, reiste fra bygda for å gå på skole, og andre dro ut i militærtjeneste. Konkurransen fra bygdas andre korps, Ådalsbruk Musikkforening var stor. Bruksingene var i framgang, og mange av musikantene fra skolekorpset valgte å gå dit i stedet for til Løiten Musikforening. De to korpsene hadde også en del felles øvelser på sekstitallet. I 1963 var det bare 20 aktive musikanter i korpset, og året etter var tallet sunket til 15 medlemmer. I 1965 lå medlemstallet på ti til tolv medlemmer. 1. februar 1966 innkalte styret til møte på Bøndernes Hus. Da hadde ytterligere fire medlemmer sluttet, og styret vedtok å innstille øvelsene inntil videre.
LMF spiller igjen!
I 1979 reiste Løiten Musikforening seg fra dvalen. Ole Johnny Sandmoen, som på den tiden var dirigent for Løten Skolemusikkorps, gikk med tanker om å starte et ungdomskorps i bygda. Da Sandmoen tilfeldigvis traff kultursjef Amund Trætteberg på Mosjømarsjen i begynnelsen av august, la han fram planene sine. De to kulturinteresserte herrene fant ut at en gjenoppstart av Løiten Musikforening kanskje kunne være en tanke. Det første møtet ble holdt på Løten ungdomsskole 20. august. På møtet deltok Egil Riise, Ottar Schøyen og Henrik Schøyen fra det gamle styret. I tillegg møtte Ole Johnny Sandmoen, Per Bekkevold, Vigdis Johansen, Berit Svevad og kultursjef Amund Trætteberg. Forsamlingen ble enig om å gi Ole Johnny Sandmoen fullmakt til å organisere et nytt styre for å få liv i aktiviteten igjen.
28. september ble det innkalt til åpent møte. Rundt 35 interesserte møtte, og et interimsstyre ble valgt. Øvelsesdagen ble bestemt til tirsdag, og øvelsene skulle holdes på Løten ungdomsskole. Det ble poengtert at korpset ikke skulle ødelegge for skolekorpset. Hvis oppdrag kolliderte, skulle musikantene som var med i skolekorpset prioritere skolekorpset framfor musikkforeningen. Den nye Løiten Musikforening hadde et flertall av unge musikanter. I motsetning til den gamle Rustadmusikken, der alle medlemmene var menn, var kjønnsfordelingen ganske jevn.
I slutten av september 1979 spilte "nye" Løiten Musikforening offentlig for aller første gang, under åpningen av aktivitetssenteret på Sigstad. Hamar Arbeiderblad kunne melde om "feiende flott musikk fra det nystartede Løiten Musikforening".
9. oktober ble Løiten Musikforenings første styre etter gjenoppstarten valgt. Knut Færgen ble valgt til formann, Rolf Kirknes sekretær, Birgit Hansen kasserer, Kjell Krogsrud materialforvalter og Roar Skogly styremedlem.
Løiten Musikforening gled etterhvert inn i alle de tradisjonelle årlige arrangementer i Løten. Korpset opprettet tradisjonen med å spille på Løten Helsetun hver julaften og dette gjør vi fortsatt den dag i dag. De deltok både på Samklang og 17. maifeiringen allerede det første året korpset var i drift. 18. januar 1980 var korpset klart til sin første underholdningskonsert i Løten Kino.
Vi jubilerer
Løiten Musikforening har alltid vært flink til å markere sine jubilèer. Det aller første som ble feiret var 25 årsjubilèet i 1887. Foreningen hadde konsert og fest hos Ole Dyreng på Kilde, og det var sild i tønne i lokalene. I forkant av jubilèet hadde musikkfanejunker og regimentshornblåser Johan Kristoffersen hjulpet til med øvelsene, i tillegg til at han var gjestedirigent under konserten. Johan Kristoffersen var bror til Olaf Kristoffersen som spilte ess-kornett i foreningen. På repertoaret denne kvelden sto musikkstykker av blant andre Mozart, Adolf Hansen og musikkforeningens tidligere dirigent Johan S. Lindtner.
Under 50 årsjubilèet i 1912 bestemte de da 11 musikantene seg for å markere det skikkelig. Første jubileumsmarkering fant sted i Løten kirke 1. juledag - nøyaktig 50 år siden Løiten Musikforening debuterte på samme sted. 5. juledag var det stor jubileumskonsert og fest. Mathias Rustad hadde for anledningen skrevet et sangstykke han kalte for "fjeldidyl". I tillegg til det nyskrevne stykket hadde Mathias Rustad også skrevet en jubileumsmarsj som selvfølgelig ble fremført. Etter den den svært vellykkede jubileumskonserten var det duket for festmiddag med en rekke talere og en flerhet av telegrammer.
Løiten Musikforening høsten 1979:
Første rekke fra venstre: Sissel Nybakken, Solveig Johansen, Birgit Hansen, Liv Trude Rusten, Rita Engen, Lise Randi Bjørnstad og Geir Johansen.
2. rekke fra venstre: Ola Brevig, Britt Andreassen, Egil Vold, Rolf Kirknes og Rune Berg.
Bak fra venstre: Initiativtaker og dirigent Ole Johnny Sandmoen, Kjell Krogsrud, Knut Færgen, Berit Svevad, Tore Oppegaard, Willy Lindstad, Bente Søbakken, Borghild Langseth, Henning Søbakken og Geirmund Dørum.
50 årsjubileum i 1912:
1. rekke fra venstre: Knut Schjerve, Mathias Rustad senior, Herman Rustad og Peter Torkildsen.
2. rekke fra venstre: Olaf Schøyen, Jørgen Rustad, Anton Thingstad, Ole Torkildsen, Olaf Kristoffersen, Peder Bronken og Mathias Rustad junior.
Senere har de fleste mer eller mindre runde jubilèene blitt behørig markert med konserter for bygdas innbyggere. Også 80 årsjubilèet under krigen ble feiret - om enn litt forsinket. Mathias og Dina Rustad stilte salen på Stor-Rustad til disposisjon, og i februar 1943 var det intimkonsert med påfølgende middag for 50 medlemmer med fruer. Ved denne anledning ble den jubilerende musikkforeningen fotografert på Stor-Rustad.
80 årsjubileum i 1943:
1. rekke fra venstre: Simen Mæhlumsæter, Olaf Kristoffersen, Olaf Schøyen, Jørgen Rustad, Knut Schjerve og Håkon Thorshaug.
2. rekke fra venstre: Henrik Schøyen, Ole Bronken, Harald Bjørke, Johan Engstrøm, Mathias Svevad, Olav Jenssen, Ivar Bronken og Ottar Schøyen.
Jubileumsåret 1962 var et av de mest aktive årene i Løiten Musikforenings historie. De 22 medlemmene med formann Einar Tangnes i spissen, brukte store deler av året til å forberede en storslått feiring. Tidlig på våren ble det satt i gang et jubileumslotteri med en reiseradio, en miksmaster og en platespiller som premier. Korpset var godt fornøyd med overskuddet på 1080 kroner. Korpset gikk også ut til bedrifter og institusjoner i bygda og ba om støtte til jubilèet. Rurndt 3000 kroner kom inn fra bygdas støttespillere med kommunen, sparebanken, brannkassen og allmenningen som de største bidragsyterne. Det ble også trykket en egen "jubileumsberetning" i 500 eksemplarer med bilder og historier, disse ble solgt for fem kroner stykket.
Hedemarksbygdenes Musikkforbunds stevne markerte starten på jubilèet. Løiten Musikforening inviterte ni korps med over 200 musikanter til et sommerpyntet Løten 3. juni 1962. Om formiddagen var det kirkekonsert med alle korpsene. Etter konsertent marsjerte korpsene til Tingberg der den offisielle mottakelsen fant sted. Stevneplassen var lagt til Grinderengsletta. Der var det satt opp en friluftsscene. Korpsene fra Tangen, Furnes, Ådalsbruk, Espa, Vallset, Stange, Moelv og arrangøren holdt hver sin avdeling. Om kvelden var det forbundsmiddag og festlig tilstelning på Tingberg.
Dette året ble øvelsene satt tidlig i gang etter sommerferien, og korpset økte fra en til to øvelser i uka for å være best mulig rustet til jubilèet som skulle foregå i november samme år. Kvinneforeningen satte i gang arbeidet med å få sydd ei fane til korpset. Fana skulle overrekkes før festmiddagen ble inntatt, og damene ville gjerne at korpset skulle et par nummer under overrekkelsen. Korpset fikk nye luer til jubilèet. Medlemmene måtte betale ti kroner hver for luene, det var halvparten av prisen.
11. november holdt korpset sin første jubileumskonsert i Løten kirke. Korpset var i god form, og konserten må betegnes som meget vellykket, står det i årsberetningen fra 1962. Sogneprest Heimer ønsket velkommen, gratulerte jubilanten og holdt takketale etter konserten. Musikkforeningen spilte to avdelinger. Mellom avdelingene spilte fiolinist Rolf Nomerstad og organist Wencke Sveen Vivaldis fiolinkonsert i a-moll. Konserten ble avsluttet med "Gud signe vårt dyre fedreland". Både Østlendingen og Hamar Arbeiderblad roste musikantene for en meget vellykket konsert. Hamar Arbeiderblad sluttet seg til prest Heimers ord: Korpsets vakre spill løftet oss ut av den grå novemberdagen og opp mot lysere høyder.
4. desember holdt korpset jubileumskonsert på Bøndernes Hus. Formann Einar Tangnes ønsket de rundt 70 tilhørerne velkommen. På programmet sto blant annet Mathias Rustads "Festmarsj" og Olaf Schøyens "Jubileumsmarsj". Det ble spilt to avdelinger, og Rolf Nomerstad og Wencke Sveen spilte en egen avdeling på denne konserten også. Konserten fikk god kritikk i pressen, men korpset var skuffet over at ikke Løtens innbyggere sluttet bedre opp om konserten.
8. desember holdt korpset jubileumsfest på Tingberg med 95 deltakere. Der var det satt opp en utstilling av gamle instrumenter og bilder i hallen, og musikkforeningen hilste festdeltakerne velkommen med en marsj. Lærer Zimmenmann holdt festtlae og Solveig Schøyen takket på vegne av kvinnegruppen. Ordfører Skaugerud ga korpset en tamurstav i jubileumsgave. Borghild Bøe fra kvinneforeningen overrakte fana. Til ære for fana spilte korspet "Kvinnans Lof". Etter tre og en halv time ved bordet, ble salen ryddet til dans og hyggelig samvær. Stensbys orkester spilte opp til polonese og dans.
1. juledag spilte foreningen under gudstjenesten i Løten kirke som de gjorde 100 år tidligere. Dette satte et endelig og verdig punktum for jubileumsferingen.
100 årsjubileum 1962:
1. rekke fra venstre: Reidar Gaalaas, Henrik Schøyen, S, igurd Bøe og Einar Tangnes.
2. rekke fra venstre: Egil Riise, Sven Nomerstad, Magne Sveen, Kåre Kleppen, Per Bolstad, Amund Sigstad, Rolf Nomerstad, Ottar Olsen, Ottar Schøyen og Thor Edvard Engelund.
3. rekke fra venstre: Gunnar Vestengen, Ole Sveen, Oddbjørn Kleppen, Per Bronken, Erik Larsen, Asbjørn Sigstad, Knut Færgen og Mathias Svevad.
120 årsjubilèet ble feiret i Skjold i Nordbygda 11. desember 1982. Under Eivind Bakkens ledelse serverte de 16 musikantene et variert program. Tidligere medlemmer og dirigenter var spesielt invitert til feiringen. Musikantene minnes en trivelig kveld med festmdiddag, dans og mye moro.
Jubileumskonsert i Skjold 1982:
1. rekke fra venstre: Liv Trude Rusten, Lise Bjerke, Ingunn Rosenlund, Per Gjermund Doksrud, Terje Mathisen og Odd-Erik Larsen.
2. rekke fra venstre: Ole Johnny Sandmoen, Willy Lindstad, Toril Bjerke, Tore Oppegaard, Knut Færgen, Arild Søby, Tor-Arne Sletmoen, Stein Olav Lystad, Nils Ola Hugubakken, Geir Johansen og Rolf Kirknes.
Dirigent er Eivind Bakken.
Løiten Musikforening feiret 125 årsjubileum i fin stil med 29 aktive musikanter på scenen i kinosalen i slutten av november 1987. Dirigent Knut Storsveens gave til korpset var marsjen "Hurra for Løiten". Konserten, som ble åpnet med en fanfare, ble beskrevet som et interessant tilbakeblikk på korpsets historie. Både tyrolergruppa og Rustadmusikken spilte i tillegg til jubilanten selv. Formann Nils Ola Hugubakken presenterte morsomme glimt fra korpsets historie. Det var satt sammen to grupper; Sambagruppen og Group 50 der de yngste medlemmene i korpset fikk utfolde seg.
130 årsjubilèet startet med korpstreff i Løten kino i midten av oktober 1992. Halsen Ungdomskorps, Vang Musikforening, Romedal Musikkforening, Ådalsbruk Musikkforening og jubilanten selv spilte på konserten. Konserten ble i følge Hamar Arbeiderblad i lengste laget med over 30 musikkstykker fordelt på tre timer. Løiten Musikforening hadde den tvilsomme æren av å spille til slutt. Korpset hadde fått laget en egen pin til jubilèet. Den var laget i emalje i korpsets farger og opplaget var på 2000 stk. Korpset hadde også utstilling av gamle instrumenter, noter, uniformer og bilder i Sparebanken Hedmark.
Lørdag 12. desember 1992 var musikantene klare til jubileumskonsert igjen. De 46 (!) aktive løtenmusikantene inviterte til en skikkelig 130årsfeiring i Løten kino. - Spytt ut snusen, nå skal vi spelle, sa Nils Ola Hugubakken da han satte i gang den gamle Rustadmusikken. Besetningen var for anledningen utvidet fra de opprinnelige seks medlemmene til åtte. På den gamle notestolen var det like god plass til glass som til noter, og musikantene hadde de gamle notene plassert mellom glassene. Konserten varte i hele tre timer. I tillegg til korpset og Rustadmusikken deltok Tyrolergruppa, Ungdommens Swinggruppe, nåværende dirigent Thomas Nilssen på trekkspill, og Toril Støa Karseth sang. 150 løtensokninger var kommet for å høre på korpset. Konserten ble åpnet med korpsets kjenningsmelodi fra 1860-tallet; "Kvinnans Lof". I avisomtalene fikk korpset ros for å ha draget på marsjspillingen og for et godt tilpasset program. Knut Storsveen hadde arrangert Olaf Schøyens "Jubileumsmarsj" fra 1912 til konserten.
130 årsjubileum 1992:
1. rekke fra venstre: Anne Engelund, Anne Randi Lilleøkseth, Anette Kongstorp, Tove Rusten, Ann Helen Palerud, Knut Storsveen (dirigent), Bente Westerhaug, Rita Trolsberg, Per Erik Wilhelmson, Geert de Pater og Venke Nikolaisen.
2. rekke fra venstre: Asbjørn Edvardsen, Tore Oppegaard, Tore Kleven, Nils Ola Hugubakken, Arild Søby, Rune Berg, Tor Bakke, Ann-Karin Blystad, Inger Anne Fossen, Odd R. Storsveen, Terje Mathisen, Geir Johansen og Arne Søberg.
3. rekke fra venstre: Line Wanderås, Toril Bjerke, Tor Uno Nordli, Marius Skyrud, Jørgen Vasaasen, Stein Olav Lystad, Geir Sveen, Øyvind Lie, Arne Blystad, Lise Bjerke, Odd-Erik Henden, Erik Wilhelmson og Thomas Nilssen. Mona og Per Bekkevold var ikke tilstede da bildet ble tatt.
I april 1997 var det igjen klart til jubilering. Korpset hadde gjennomført enda fem år i god stil og kunne feire 135 år med en besetning på
29 musikanter. Knut Bjørnstad i Hamar Dagblad betegnet konserten som sprek, variert og morsom. Det var Rustadmusikken som innledet konserten denne gangen også. Både den gamle notestolen, de håndskrevne notene og glassene med flytende føde var på plass. Gruppa ble ledet av Thomas Nilssen. Tyroloergruppa sørget igjen for lystige toner under ledelse av Annar Strandli Nilsen. Korpset spilte også med flere solister og i foajèen hadde korpset utstilling av effekter fra korpsets historie.
Tyrolergruppa
Med Annar Strandli Nilsen i spissen, hadde "LMF Swing og Tyroler" fra tidlig på nittitallet stor suksess med Bierstube-kvelder på Myklegard og Bøndernes Hus. På en av øvelsene planla tyrolergruppa at den skulle spille Grand Prix-melodien "Samiid Ædnan" på neste Bierstube. - Ja, får dere tak i et arrangement av den, så skal jeg jammen joike, sa humørsprederen Annar. Han hadde ingen tro på at noen ville skaffe det. Det tente selvfølgelig kornettist Toril Bjerke, og på neste øvelse stilte hun med notene. Fram mot Bierstuben sørget musikantene for å spre ryktet om Annars joik rundt på bygda, og da kvelden kom var det stapp fullt på Bøndernes Hus. Det publikum ikke visste, var at Annar hadde lånt seg samedrakt for anledningen, og jubelen sto i taket da Annar joiket av hjertens lyst i fullt utstyr. Ryktene om Annar Strandli Nilsens joiking, framført i samedrakt, gikk langt utenfor korpsets egne rekker og ble betegnet som "en opplevelse i seg sjøl".
Annar Strandli Nilsen var drifkraften i tyrolergruppa. Her framfører han joik på Bierstube på Bøndernes Hus i 1992.
Tyrolergruppa ble etter hvert veldig populær ute blant folk og blant musikantene i korpset. Det var ikke uvanlig at gruppa hadde bortimot 20 musikanter når den inviterte til Bierstube. Musikerne byttet ofte på å delta, og selv om besetningen ikke alltid ble optimal, så var Annar Strandli Nilsen nøye på at alle som hadde lyst til å spille, skulle få være med. Gruppa laget egne allsanghefter til kveldene. Det kunne gjerne være opp til femti melodier i løpet av en kveld, og stemningen var som oftest høy. Annar Strandli Nilsen var alltid i godt humør og kom lett i kontakt med folk, slik at gruppa fikk flere og flere oppdrag.
Tyrolergruppa ble populær overalt. Gruppa spilte på musikkstevner og holdt spontane konserter der det måtte passe, både på turer innen- og utenlands. På Bierstube fikk folk synge og danse til gamle slagere, swing og lystig tyrolermusikk. De stilte som oftest opp alene, men det hendte at gruppa samarbeidet med andre. Løten Toraderklubb, Vang Musikforenings tyrolergruppe og dansebandet Løitens Linie var blant de musikalske partnerne. Både Toril Støa Karseth og Vidar Lønn Arnesen har jodlet sammen med tyrolerne, og gruppa var selvskreven da Løten feiret ettårsdag for uavhengigheten til Hamar i 1992. På landssangerstevnet i 1996 spilte tyrolergruppa for nesten 2000 tilhørere i Hamar OL-Amfi. Samme kveld holdt gruppa konsert på Skibladner. Gruppa spilte også i 50 årsdagen til forfatter Odd Magnar Syversen i 1996
Høsten 1998 gikk Annar Strandli Nilsen bort etter en tids sykdom. Under begravelsen bar seks av musikantene kista, mens resten av korpset sto oppstilt utenfor kirka. Korpset stilte i uniform, og Knut Storsveen dirigerte korpset fra galleriet.